mai 2010

Today is a perfect day for a perfect day









                      





































































































































". . . og når vi først er i gang, har du noen gang sett styggere sko? "

Denne helgen har vært kjempe fin. Det begynte med fredagen, hvor vi feiret eks-svoger sin 25 års dag *hurra!*, før det ble litt pilsing hos ei venninne. Ølltrøtten slo inn før 24.00, så da gikk turen hjem for de fleste, men jeg synes det var så veldig veldig langt å gå fra Tønsberg til Eik akkurat da, så jeg tok en liten svingtur innom pappa. Rutinert som pappa var så hadde han handlet inn mørkt engelsk øl, stemt gitaren og tatt på fredags-humøret. Etter en del gitarspill, øl og lammepølser til nattmat var det ikke så fristende å gå hjem alikevel og sofaen var slettes ikke værst. Jeg våknet morgenen etter til et *klikk*, og her er resultatet.






Det var like greit, for litt etter våknet jeg igjen med en vannmelon i munnen, og det er absolutt undervurdert. Vannmelon kan kurere alt, det er jeg sikker på. Eller. . . i alle fall trøtthet, fysenhet og hodevondt. Fine vannmelonen. Siden man jo trenger mer mat, så var det bare å sale opp motorsykkelen, før det bar avgårde til cafèfrokost med resten av pappa-familien.







Det var kanskje litt tidlig. . . . Uansett, som storesøster er det min plikt å underholde de små, og når de er søtere enn sukkerspinn, så er det ganske lett. Samme farge som sukkerspinn også, faktisk.









Nå skal jeg lese kjemi og fysikk, men så kom jeg over dette bildet som jeg tok i bilen her om dagen, og undrer meg over om den kommer til å bli EU godkjent. . . .





 . . . og når vi først er i gang, har du noen gang sett styggere sko?






Styggdyre også. Jebus. Jeg ønsker meg forresten fine Camper sko. Like mye som jeg ønsker meg et sted å bo, når jeg tenker meg om. Flaks jeg er så selvstendig at jeg kan kjøpe meg det selv, om sånn. . .5 år. Lese ja, var det jeg gjorde.



I dag har jeg . . . uttrykk i bilder.

Stått opp og drukket fersk melon/spinat/drue/eple juice.




Hatt besøk av JR og danset salsa på verandaen.




Lest til eksamenschmeksanen.





Stirret på føttene mine i håp om at alt ordner seg (som jeg pleier.)






Nå er jeg fornøyd, for jeg har endelig fått med meg at jeg har fått langt hår. Det er ikke værst.









Og OHOHOH! Fineste Ellen-Marie jogget fra Tønsberg og opp til meg i dag med sunn kake. Det er ekte kjærlighet det. Også spilte broren hennes "Jag kan inte skilja på" på gitar i dag. Det så sånn ut:





Det er en av yndlingssangene mine at the moment, så det gjorde en liten sjel glad. I morgen er det eksamen, så dere kan jo se for dere et "deer in headlights" bilde. Jada. Så neida.






Diktinga vår.

Du kan lese hvordan det hele begynte her : *Juliabloggblogg.* , etter denne statusen på tryneboka;

" Tiril Auby er livredd for at middelaldrene kvinner og menn i midtlivskrisa skal tømme polet for rødvin, før jeg er ferdig med eksamenskjøret. Midttjueårskrisa er nemlig ingenting å kimse av den heller."


Det eskalerte blandt venner, og jeg syntes at Sophie trengte et:


"Sophie Sophie, du gjør meg så gla'
Ei slik som deg burde alle ha!
jeg håper at du har det bra
før kjæresten igjen skal dra.
...
4 uker med kos har gått
vi store inntak av øl har fått
til fredag får vi i oss mere godt
for da skal vi ha det kjempe rått! "


Da svarte søsteren hennes, Bella, dette;


"O tiril O tiril du er så god

Hvor har du lært å dikte montro

Ikke et eneste nødrim har du brukt

Diktet er et flott produkt - akk så smukt."



 . . .hvor Sophie svarte dette:

"Tiril, du Tiril. Du er nå så snill.

Kjenner du gir meg en kjempe skill!

Skillz til å danse og skillz til å le,

hva annet kan vi si, enn hurra for det!



Gleder meg til fredag, for fest skal det bli!

Bare vi unngår å dumt noe si!

vi er ikke annet enn kule du og jeg!

Og oss kan jo absolutt ingen bli lei!



At kjærsten er hjemme har ei noe å si!

Du og jeg skal alltid forbli!

Kommer bort på juice om litt,

om ikke du da lei meg har blitt!"

Hihi.
Så har det seg slik at Sophie ikke tok telefonen 23.10 i går kveld, og jeg kom selvfølgelig med diverse beskyldninger og regler fra hva som er greit og ikke greit. Sier seg selv når man skal stå til min oppmerksomhetsdisposisisjon hele tiden;

"Tiril, tiril, hva skal dette bety?

Du ringer meg og sier sex er å forby,
Jeg vet ikke helt hva jeg syns om det,
men du får meg hvertfall til å le.

...Det vakre vesen som du er,
har mye humor som kommer frem her.
Hipp hurra for Tiril-mor,
som en del av mitt liv har blitt kjempe stor!

Øl har vi blitt flinke til å drikke,
ja, faktisk så mye at vi begynner å hikke!
Dikting syns jeg skal bli vår greie,
slik at alle på oss virkelig kan heie!"






Jeg synes jeg har fine venner, jeg  ♥










Det var en gang . . .

- ei jente som ville bli havfrue. Hun ville ikke bare bli havfrue, men ville like gjerne bli prinsesse også. Hun ville ikke være prinsesse alene, så hun trengte å lokke til seg en prins. Det var akkurat da prinsessekusinen hennes gjorde henne til en havfrue og tok bilde av henne.




































© Vilde Andrea Starup



Ingen vet om hun noen gang blir et vanlig menneske igjen.




Sitat: John Green

"After all this time, it still seems to me like straight and fast is the only way out - but I choose the labyrinth. The labyrinth blows, but I choose it."






































  


















Eksamen schmeksamen.

Jeg dør sakte men sikkert inni meg, men det gjør alle andre studenter på denne tiden også. Det er straks juni, og jeg har allerede midtsommerkrise. Heldigvis har Julia, Håkon og Ellen passet på å lufte meg -




(Dette er dem: )




(Dette er meg som er glad for å bli luftet: )





Siden jeg hadde bursdag i oktober, så fant JR det greit å gi meg presangen på søndag, nemlig skogstur med pølsegrilling og pinnebrød. Jeg sto for pølsene og pinnebrødet, men igjen, jeg ble jo luftet. Fikk masse annet fint også da, men slike ting krever litt mer innsats, og det setter vi jenter pris på:







Bortsett fra det så har jeg levert mat på døra til Eivind :







 . . . .  og jeg har fått meg nytt speilreflekskamera sånn at jeg slipper å ta så crappy bilder noen sinne igjen. I dag har jeg luftet meg selv med en joggetur bort til Sophie og ostekaka hennes, før hun måtte kjøre meg hjem fordi jeg var så mett. Oh, the days. Men, på en annen side så pleier en tur til Sophi å se slik ut :






Så, hva var det jeg gjorde igjen? Leste ja! Aaaah. . .

Vel, kan like gjerne fortelle om vegetar sushien min, som med minimal rett kan kalles sushi siden den hadde blomkålfyll i steden for ris :




 

 . . . .også kan jeg jo si at jeg har fått låne meg en juicer, så nå er det full supersunnhet på gang her!


Skal bare spise opp isen min først-.

Yndlingsting.

Cafè, god mat og venner (her representert av en snusboks) :







Konsert med fine mennesker:





Fylle-Martin (som slår edru-Martin en lang gang):






Date hos Sophie, hver kveld:





Øl med Sophie i parken. Og Sophie generelt:





Klatring ute i det fri:





Speilreflekskamera (som jeg må kjøpe meg selv, siden frekke-Lars ville bruke sitt selv. Makan):






Gitarspillende menn:

(Insert new one here.)

Ja, menn blir her kategorisert som ting. Ingenting galt med det. Jeg samler.























Mysigt

I går danset Sophie og jeg til Regina Spektor på stuegulvet hennes, og i dag fikk jeg plastikkøredobber av Anna til å lime på ørene. Stjernefomet og lilla. Jeg var også på cafè med JR, før vi dro for å få klemmer av søsteren hans Ellen-Marie. Det var fint det.










-

Initiativ

-Slå det opp i ordboken om det er en eller flere handlinger du har latt være å gjøre basert på følelsen frykt i løpet av den siste uken.






































And on and on and on and on and . .

Jeg leser til eksamen, og det er litt som å overvære en bilkræsj, i slow motion. Ser ikke bra ut og har null kontroll med andre ord. Enda godt jeg hadde en date med Sophie i dag, som ventet meg med åpne armer og et glass rødvin. Jo større fartøy man styrer, jo høyere promillegrense er det, og øvelse gjør mester har jeg hørt. Sophie også heldigvis. På dagens date  gled diskusjonen over på tatoveringer. Jeg elsker tatoveringer og synes det er lite som er mer snasent enn akkurat det. Jeg liker tatoveringer som ser hjemmelagde (men gjennomførte) ut best, men de gjennomførte kunstverkene er også et syn for øyet. (Insert sleskt blikk her.) Med hjemmelagde mener jeg tatoveringer som man har tegnet selv/gjort på frihånd, og man vil at de skal være akkurat slik, og ikke med at tatovøren var fyllesyk og skalv litt på handa.  Dritings i Tyrkia-tattiser er også turn off, men det trenger jeg vel ikke nevne engang. For en stund siden omtalte jeg en med en "100% DELICIOUS" tatovering på brystkassa, over en piersja nippel, og det var bare neineineineineinei NEI! Sikkert jojojojoJO for noen, men . . . nei. 42% hadde med andre ord gått ann. En annen 'nei'-tatovering er ditt eget navn inngravert på ryggen. Det er egosentrisk og merkelig, men på en annen side så har det jo sine fordeler.

Scenario:
Man skulle ta en pils på brygga med gode venner, men så blir det 10 pils og vennene man er med er ikke gode at de vet at dette aldri kommer til å gå bra. Møter en fyr, får ikke helt med deg navnet hans, men heldigvis er han heit nok til å bli med hjem. Han tar av shorta, og til flaks for din beslutningsvegring har han tatovert "Pulbar" på ryggen i fancy skrift, så det kan jo ikke gå galt.

Dagen derpå:
Litt desorientert, er en fyr ved siden av deg som du ikke aner navnet på og man er lettere desperat etter en adresse til snille taximannen.  Ettersom man instinktivt vet at man burde vite navnet på den ved siden av deg  er det fort en ekstra klein situasjon. Heldigvis(?) er ølbrillene av, og du kan lese at tatoveringen på ryggen tilsier  "Petter" og ikke "Pulbar". Woops .Vips, mye lettere å vekke med èn gang, og du har fordelen. Du vet navnet hans, han vet ikke ditt.

Jeg har selv aldri blitt med en random fyr hjem fra byen, og når du nå ser at det i det hele tatt er en mulighet for å komme opp i en slik situasjon så skjønner du hvorfor. Men en annen ting med å tatovere navnet sitt på ryggen, hva nytteverdi har det for dens egen del? Når man blir dement og ikke husker hva man heter selv, så er jeg rimelig sikker på at man heller ikke snur seg for å sjekke i speilet. Just sayin'




En tatovering som denne burde selvfølgelig alle ha:







Det var dagsens, før jeg dør over eksamenslesingen. Igjen.


Tiril og Sophie på nye evnetyr!

Hva gjør man for å utsette eksamenslesning? Jo, det er litt av hvert. På fredag dro jeg til Sandefjord for å besøke dette vakre vesenet og hennes søte avkom:


 

Etter å ha sett alle lekene til kidsa møtte jeg June (barndomsvenninna til Ingvild) i døra med en klem, og etter det fant vi ut at jeg kan jo bare flytte inn der. Et helt vanlig besøk med andre ord. Senere på kvelden skulle jeg bare innom Therese,

(Dette er Therese)





  . . . før jeg skulle hjem for å lese. Der var det øl og moro, så bilen måtte sove over hos naboen, mens vi andre i AAA

(Liten del av AAA)



. . . gikk løs på godsakene. Deretter dro vi ut på den store byen for å sjekke gutter, noe som var rimelig lett for Therese som fant forloveden sin på første forsøk. Mannen til Sophie er på sjøen, så hun tok på seg ansvaret som wingman, siden Martin er skikkelig skikkelig dårlig til det for tiden. Etter litt vellykket antasting (unnskyld til Dem det måtte berøre. Hahaha, berøre...) så gikk turen hjem.

På lørdag var det ikke noe bedre, så Sophie og jeg tenkte at jo fler evne-tyr, jo bedre. Therese, kjæresten og Marie hadde kapitulert, mens vi tok med oss øl i parken og hadde en super kveld på huskene. Etter 4 timer med husking dro vi ut, møtte mange mange kjente, ble forsøkt sjekket opp ørten ganger, så fant vi igjen noen mennesker fra dagen før, og jeg har en følelse av at det ble litt antasting da også. Unnskyld, igjen. Ikke at jeg mener det, sånn egentlig. Mer  ment som en gest, for man kommer da fra et møblert hjem. Antasting er dritgøy! Aaaaanyways, vi syklet hjem og kom frem like hele. Hurra!

I dag kom JR som vanlig på søndager, så jeg klarte å krype meg ut av fosterstilling og over til stabilt sideleie. Neida, var ikke så ille. Joda. Etter litt vannmelon/kiwi smoothier, kaffe og litt sashimi var det å stå opp, og nå skal jeg lese til eksamen. På ekte.








Sånn. . . Nå.


Dagens historie.

Samtale 3 mai, kl. 20.32 mellom Ellen og Tiril:

Ellen: "Husker du den gangen vi nesten ble påkjørt av trikken i Oslo?"

Tiril: "Haha, ja det var nære på! "




Hendelsen hadde skjedd 3 minutter før.


Det hører med til historien at JR og Lars hadde lovet å lose frk. sjåfør (meg) trygt gjennom Oslo, men jeg burde ha skjønt at det ikke kom til å bli så lett som jeg håpet på når jeg så Ikea nr.2 og at vi fortsatt var på motorveien med skilt til Gardemoen. Når jeg sa at jeg trodde vi hadde kjørt litt for langt og at jeg kom til å snu, tok det guttene en liten stund før de sa seg enige. Deretter begynte det strabiøse ferden til John Dee, og med mine levende GPS'er i baksetet var det bare å spenne seg fast, og holde hodet kaldt, for mens jeg konsentrerte meg om skilt og om å kjøre dit guttene pekte, ble de plutselig veldig, veldig rolige. Når den ene sa ;"Dere? Er det en trikk som kommer rett mot oss?", sier den andre "Jeg tror vi kanskje er i feil fil. . . "  Da var det bare å styre unna så fort som mulig, før vi svingte inn på en bensinstasjon, fikk retningsveiledning og jeg fikk sagt "Dere går hjem" til guttene.

and the boys.

  by Angus and Julia Stone.





Jeg har visse krav til kjærestene mine.  De skal være selvstendige, de skal ha verdier som de holder seg til, de skal være prinsippfaste samtidig som de skal være fleksible. Personlig trenger jeg noen med en viss lederevne, for som Tegan and Sara så fint sier det; "I'm not unfaithful, but I'll stray."  Selvironi, selvsikkerhet og en stor dose humor er viktig. Jeg vil ha alt, og da mener jeg ALT. (Bortsett fra sutrete, bekreftelsestrengende, up-tighte mannehorer. De har jeg ikke sansen for.) Problemet er at man gjerne bare finner noe. Noen ganger vil man ha en som bare har noe, og som man eventuelt lett kan bytte ut, du vet. . ha på prøve, er kanskje en fin måte å si det på. Noen ganger har man noen på prøve i sånn, si 3-4 år, men da vet man også hva man ikke vil ha senere. Alle gutter er forskjellige, og alle har sine måter å vise oppmerksomhet og omtenksomhet på. En gang hadde jeg en kjæreste som var veldig flink til å ta oppvaska, og viste at han brydde seg ved at jeg skulle slippe akkurat den delen ved husarbeidet. Hadde han bare visst hva en støvsuger var og hvor knappen på vaskemaskinen befant seg, så hadde vi kanskje hatt en vinner. Jeg er faktisk ikke så veldig kravstor, egentlig. Vi har også de guttene som kan alle slike fine huslige syssler, men som fortsatt er dårlige med å bruke ordene sine. De fikser bilen din, de kjøper dekk til bilen din, de bytter dekk, de vakser den til og med relativt ofte. Man skjønner at de bryr seg, og det de egentlig mener er "Jeg er glad i deg", selv om de for tiden bruker mer tid på bilen din. Det er da jeg tenker som så: Er det ikke vanskeligere å klemme bilen fornøyd, enn det er med kjæresten? Er det ikke billigere å kjøpe noen roser og et par nye sko til kjæresten? Er det ikke litt hyggeligere å vaske kjæresten enn bilen, og får man ikke litt mer action av å bytte sko på kjæresten enn å skifte dekk på bilen? Jenter er såppass selvstendige for tiden (i alle fall jeg), at dekkskift går rimelig fort og greit. Skokjøp derimot er litt værre. Ikke er det like gøy å gi komplimenter til seg selv heller. Å si "jeg savner deg" til seg selv er også ganske så håpløst, for tro du meg, du vet når du er lei av ditt eget speilbilde. Det er ganske mange av utovertiss-rasen som glemmer slike ting, som om de har en reset-button hver gang de ser en pupp. Ikke at vi jenter er perfekte altså, som jeg har sagt før, jeg er en ELENDIG kjæreste. Har alikevel fått gode skussmål, men jeg har enda ikke møtt noen som har bedt meg om referanse. Rart det der, burde absolutt innføres, kunne sikkert spart mange for mye. På min hadde det stått noe slikt som:

  • Må ikke bli utsatt for sollys før kl.06.30. Konsekvenser følger.
  • Ikke gi henne mat etter midnatt.
  • Ingen alkohol utabords (innabords er greit, men edru-Tiril tar null ansvar for det fylle-Tiril gjør.)





. . . . eller var det for gremlins?








(Tatt av fine Antidamen når vi møttes på fredag. Hurra!)



Facebookpjatt.

Mamma er hun søte som heter Lisbeth, vært gift i tusen år,  og som også har meldt seg inn i :

"I'm Single.. And you're going to have to be freakin' awesome to change that"



Åherreguuuuuuud, jeg ler i krampelatter.







Burde lage egen supporterklubb.

Ser man det, det er fler som deler samme lagånd som meg selv.



"Woooo! Go! Wooooo go team that lives near me! Destroy that team from nearby town! My team is the best team and will always be the best until I move!"

                                                                        Stephen Colbert







I'm not yours.

Etter verdens beste og mest perfekte dag i går forventet jeg et antiklimaks i dag, og den besto av snø. Snø er fint og flott det, men når det smelter så ender det opp som en vanndam i bilsetet mitt, for den frontruta er uten tvil gaffateipverdig. Litt syk, så mye soving, men det går bra siden jeg har levd på verdens beste dag. Heretter tror jeg 3 mai skal blir Tiril's nasjonaldag.

Heldigvis (en stor takk til tidligere forhold der . . .) så har jeg lært å planlegge når jeg skal et sted jeg ikke har vært før, så når jeg skulle til ingenmannsland i Larvik på røykdykingskurs fant jeg veien fint som bare det. Å bli møtt klokken 08.30 av norges kjekkeste brannmann var en god start, og etter det ble det bare bedre. Vi var 14 stk fra klassen, og jeg var veldig heldig med gruppa mi. Vi fikk testet brannslukkingsapparat, vi fikk slukke brann på dokka "Alfred" med et teppe og vi fikk teste ut brannmannsutstyr til den store gullmedaljen. Med maske og okygentank på ryggen gikk vi inn i en røykbelagt kontainer to og to. Så ingenting, hørte ingenting, og måtte stoppe opp for å huske å puste og for å tenkte "Dette er gøy Tiril, GØY", hver gang jeg synes det var litt for trangt. Vi var også så heldige av vi skulle inn i en brennende kontainer, hvor vi måtte krype med leca-blokker og når vi kom ut var det 10 knebøy, før en ny runde. Støl i dag, men absolutt verdt det!

Nå; en liten lek. Første mann som finner brannmannen får . . .vel, ingenting. Er ikke hver dag eyecandy er gratis!































Etter en spennende dag hentet jeg JR, før vi møtte Julia og Håkon. Der hentet vi oss litt mat, før vi dingla med beina utenfor brygga. Måtte jo spise, før vi skulle på tur!












Deretter mine venner, fortsatte verdens mest perfekte dag med Oslotur og Angus and Julia Stone konsert. Vi var mange fine mennesker, og konserten var fantastisk. Jeg fikk meg ny kjole og en signert CD med nye sanger fra dem, så jeg var uten tvil lykkelig. Det ble rødvin og stor stas, for ingenting er bedre enn å dra på konsert med de samme menneskene du oppdaget musikken med.







Det var en veldig lang dag, men jeg er fortsatt lykkelig!





Svada

Se på dette bildet, som forsåvidt relaterer til utekvelden min i Tønsberg på fredag:

Vi begynner fra høyre, and this is how it all make sense; Hendelsesforløpet til en hvilken som helst kar som skal bli fotografert på gata:




Kar #1: "Ouh, bilde? Meg?Hva skal jeg gjøre?"
Thomas: "Nei. Vent. Jeg er for kjekk for detta."
Kar #2 (Stian?): "Men vent igjen, får prøve å smile da."
Martin: "SEFF! Er jo det man gjør!"
Kar #3: "Men tenk om noen chics ser det? Nei, får gå for slesk."




Disse gutta er ment for å henge sammen. De er som èn perfekt gutt, tilsammen.



(Hentet fra tb.no)

Hjelm, typ trang

Du VET at kvelden blir bra når du begynner feiringa med en gin og tonic. Hva vi feira ble litt difust etterhvert, men jeg og Sophie dro ut på nye eventyr. Etter mye moro dro vi til Thomas og Line, der hvor vi møtte de sammen menneskene som jeg hoppa på i går. Det var uten tvil topp stemning, og kvelden ble en slager. På veien hjem gikk vi av bussen 6 busstopp for tidlig fordi bussjåføren glemte å informere om at han i natt kjørte en annen vei enn han pleier. Vi glemte jo også å spørre, men det får så være. Siden det er søndag i dag så har JR vært her og sympatisert med fyllesyken min, noe som er lurt av han, for da får han betalt i ferdiglaget mat. Smart fyr. Jeg har rotet bort kamerakabelen min, så dere får ingen bilder av dagen, ved mindre den krabber frem av seg selv i løpet av de neste 5 minuttene. Kvelden i dag gikk til besøk hos stemor Gro, hvor jeg hilste på den nye kjæresten (godkjent), noe som var lurt, for da fikk jeg betalt i ferdiglaget mat. Smart jente. Alltid deilig å være der, for det er liksom forventet at alle skal føle seg som hjemme, noe som ikke er vanskelig i det hele tatt. Vel, nå var jeg så sliten i dag at jeg også kunne ha funnet meg tilrette på en fortauskant, men det er en annen historie.

I morgen skal jeg på røykdykking i Larvik, så ønsk meg lykke til! Er så utrolig spent, men regner med at det går bra. Jeg har jo stedsans som en kontorrotte, men jeg er jo ikke mann, så jeg klarer vel å spørre om veien om det trengs. På kvelden er det Angus and Julia Stone konsert i Oslo, så det blir en travel dag. IIIIIIK! Vel, det er det siste før jeg må begynne å pugge storsirkelseilas-formler.




Nei, der var det gått 5 minutter. Leit det der.
hits