mars 2010

Påskeferie

Planer:

#1: Slutte å sutre over at jeg brukte de siste 6 timene på å forsove meg, og samtidig drømte om navigasjon som jeg skal bruke store deler av dagen på.

#2: Glede meg til Angus and Julia Stone konsert i mai! Du vet, de som synger "Gotta say mmmmh, mmmhmmh  " på Volkswagen reklamen.

#3: Gjøre alle skoleoppgaver som har blitt utsatt, av ymse grunner.

#4: Skaffe meg en påskehare. Jeg har allerede lagt ut noen lurepåskeegg i håp om at den samtidig henter pant når den er på rundtur. Mohahaha.

#5: Lure til meg så mange middager som mulig hos mor.

#6: Være sammen med de søte venner.

#7: Glede meg til å få fin og ren leilighet! (Jeg må bare få motivasjon til å gjøre den fin og ren først . . . )

#8: Spise sjokolade hver dag.

#9: Nye eventyr, nye mennesker og nye sko!

#10 : Denne får stå åpen til jeg er ferdig med å sutre over punkt # 1.









 

Shortshort

Gratulerer med påskeferie! Jeg startet dagen men en Grey's anatomy episode, 3 håndfuller kjærlighetsfrukt (får ta det der man kan), to sjokoladebiter (en sjokolade jeg skal fortelle mer om senere, for akkurat den er den beste supermaten i verden) og nå er det snart kaffe. Jeg prøver å mentalt forbrede meg på en ferie med masse skolearbeid, men har allerede avtalt kosedate med Kira på onsdag. Da kan vi med andre ord si hadet til torsdag. . . 

Ellers så kan jeg informere om at jeg har fått seks nye ord av Gert Nygårdshaug, så da blir det en histore til etterhvert her. Anna, min lille vakre og søte søster ble 4 år i går, og etter å ha hørt om hennes ønske om badeball i noen måneder nå, så var det akkurat det henne fikk. Jeg har aldri sett noen bli så glad for en badeball, men kan ikke si jeg er misunnelig. jeg blir fortsatt ekstatisk over den minste ting, så jeg håper det varer for hennes del. I går var jeg også å så på film med JR og broren, og jeg synes det er stas å fortsatt bli inkludert. Nå var han med meg til mor for å få mat her om dagen også, så det går begge veier. Hyggelig er det. På onsdag var Ellen (den kvinnelige utgaven av JR, også kalt hans søster) på besøk her, og det ble god mat og te-prat som vanlig. Fineste Ellen som er så fin å ha! Håvard og JR kom også innom utover kvelden, så det var finfin stemning. Jeg elsker å bo sentralt! Nei, nå fikk jeg en sms her, så nå forlater jeg den ene elektriske maskinen for en annen.

Ha en fantastisk dag, jeg kommer tilbake snart! (Bare må ha kaffe, inspirasjon, motivasjon og en dæsj sukker først.)









*ventemusikk* Del II
























































Nå er det kaffe og sjokolade til frokost her! "Hvorfor?" sier du.

 "Hvorfor ikke" sier jeg.




Hva gjør man med ordene ; Kveldskurs, sjøstjerne, klovn,villa, hjemlengsel, popstjerne?

Det er nemlig de ordende jeg fikk utdelt i min stiloppgave i Norsk, VKII. Dette er en litt anderledes historie, om ;

"Sjøstjernen Leah Morin sitt møte med menneskene."


På bunnen av sjøen, mellom sjøgresset og kråkebollene, der hvor mennesker ikke liker å gå når de bader om sommeren, der bor sjøstjernene. Husene deres er lagd av tang og de er godt beskyttet av krabbene. Sjøstjernene har ingen uvenner der nede på bunnen av havet. De kommer godt overens med både fisker, krabber og kråkeboller. Egentlig så lever de i sitt eget lille paradis! Men noen ganger blir dette paradiset til et mareritt for noen sjøstjerner, noen blir veldig syke på grunn av store svarte skyer som kommer mot dem. Fisker og krabber dør, og sjøstjernene blir helt hjelpesløse mot den eneste fienden de har, nemlig menneskene. Krabbene bor nemlig sammen med sjøstjernene for at de kan klype alle menneskehender -og tær som nærmer seg de fine fargede skapningene med 5 armer! I sjøstjernen Leah Morin sitt 19 leveår skjedde altså dette; mange mange krabber døde, og det betydde fritt frem for menneskehender og menneskeføtter. Mange sjøstjerner ble tråkket på, og mange ble også plukket opp for så å bli hivd rundt i sjøen, eller for å bli lagt på stranda for å tørke. Dette ble skjebnen til mange sjøstjerner denne sommeren, blandt annet for mange av vennene til Leah Morin.


Forståelig nok var Leah Morin lei seg og savnet dem veldig mye, og foreldrene hennes visste ikke hva de skulle gjøre. Siden dette hadde vært en del av livet til sjøstjernene i mange, mange år, så hadde de jo prøvd å finne løsninger på hvordan man kunne gjøre triste sjøstjerner glade igjen. En av løsningene var en klovn. Kråkebolleklovnen hadde hjulpet mange unge sjøstjerner gjennom årene, både fordi han var morsom og fordi han så rar ut. Han så nemlig ut som en liten rund pyramide! Men Leah Morin forble trist. Hun lurte på hvordan de fæle menneskene bare kunne ta vennene hennes!


Plutselig en dag kom det en liten flytende gelèklump bort til henne. Gelèklumpen hadde mange fine farger på seg, og de gikk liksom gjennom kroppen dens som små tøt, og den var like pen å se på som regnbuen. Den hadde også noen glødende tråder hengende fra kroppen. Dette var en ønskemanet! Den lurte på om det var noe den kunne hjelpe Leah med, og hun svarte at hun ville vite hvorfor mennesker kunne være så onde. Da sa ønskemaneten til Leah Morin at den ikke hadde noe svar på det, men at den kunne hjelpe henne å forstå de litt mer. Uten å tenke seg om verken en eller to ganger, sa Leah at det ville hun.


Plutselig skjedde det noe rart. De fem tentaklene hennes ble til et hode, to armer og to ben! Hun ble et menneske! Før hadde hun bare hatt en sjette sans om hvordan ting så ut og hvordan de føltes, men nå kunne hun faktisk se, føle, høre, smake luft og lukte. Hun kunne også lese og snakke, og hun hadde på seg en nydelig lilla og turkis kjole. Det var akkurat de samme fargene hun hadde som sjøstjerne. Ikke bare hadde hun på seg klær, men hun var samtidig kliss våt fra livet og ned fordi hun fortsatt var i vannet! I lommen hennes var det en lapp hvor det sto :


«Dette vil være din naturlige form i fem dager. For å overleve må du huske på å drikke en liter saltvann hver dag. Lykke til!»


Selvklart var dette litt av et sjokk, men hun tenkte at dette skulle hun klare med godt mot. Hun hadde nå tatt form som den eneste fienden hun hadde i hele verden. Leah tenkte seg om, og fant fort ut at hun ikke kunne stå der, fullt påkledd og midt ute i vannet, så hun gikk inn på land. Der så hun seg godt rundt, og det første hun så på land var mange sjøstjerner. Hun la dem alle forsiktig ut i vannet igjen, før hun gikk videre. Litt lenger ned på stranda møtte hun noen unger som lekte med noen sjøstjerner de hadde plassert oppi en bøtte. Leah spurte ungene om hvorfor de gjorde dette mot sjøstjernene. Da fikk hun et svar hun ikke hadde regnet med, for hun hadde hele tiden trodd at mennesker var slemme. De sa at de ville ha med sjøstjernene hjem, og ta vare på de for alltid, for de var så nydelige. Da skjønte Leah Morin at mennesker ikke bare var onde, og at de ikke mente å ødelegge for alle. Hun sa til dem at de burde legge dem tilbake i vannet og hun forklarte dem at mange av sjøstjernene hadde en familie som ventet på de, hjemme i sjøen. Dette forsto barna, og de slapp alle ut igjen. Litt lenger ned på stranda var det noen barn som hadde fanget noen maneter, og blandt manetene lå ønskemaneten. Leah fortalte det samme som hun hadde sagt til de andre barna, og da lot ungene også manetene slippe ut i sjøen igjen. Dette gjorde ønskemaneten kjempe glad, og den sa at hun kunne være så lenge hun ville på land, og når hun ville hjem til sjøen igjen så skulle hun bare si «hjem, kjære hjem.»


Tiden gikk, og Leah Morin var fortsatt veldig nysgjerrig på menneskene. Hun hadde funnet seg en forlatt villa i nærheten av stranda, så hun lett hadde tilgang til saltvann. Hun var ute ca en gang om dagen, for å se om noe hadde forandret seg fra dagen før. Det ble fort vinter og Leah Morin begynte å få hjemlengsel. Hun bestemte seg for å dra hjem før neste uke var omme. Dagen etter var det en kraftig snøstorm, og det var veldig glatt fordi fuktigheten fra sjøen hadde lagt seg som is på veien.


-BANG- sa det, og Leah så ut av vinduet. Det var en gammel bil som hadde krasjet inn i gjerdet utenfor villaen til Leah, Hun løp ut og spurte om han i bilen hadde det bra. Det hadde han, men han var litt fortumlet. Han hadde det veldig travelt fordi han skulle på kveldskurs, nemlig det kurset hvor han endelig skulle lære å synge. Leah Morin ble bekymret, og sa at han på ingen måte kunne dra noe sted før han hadde kommet inn til henne for å slappe av litt. Da de kom inn spurte Leah om hva gutten het, og hvor gammel han var. Gutten sa at han het Tom Skjell, og at han var 19 år han også. Han sa også grunnen til at han skulle lære å synge, og det var nemlig fordi han hadde lyst til å bli popstjerne!


Tom hadde fått en liten hjernerystelse og måtte derfor sove på sofaen til Leah den natten. Leah Morin likte Tom så godt, og hun syntes at han var så pen, at hun gikk ned til sjøen mens han sov. Der ropte hun så lavt hun kunne på ønskemaneten. Etter 5 minutter var ønskemaneten der, blinkende og flott slik den alltid var. Leah Morin hadde veldig lyst på et ønske til, og siden ønskemaneten allerede hadde sagt at hun fikk ønske seg hva hun ville, så var det selvfølgelig helt greit. Hun kunne spørre om alt hun ville. Når Leah fikk svaret spurte hun om hun fikk lov til å ta med seg Tom hjem til sjøen. Da fikk hun vite at alt hun trengte å gjøre var å helle fem liter saltvann over han mens hun holdt han i handa og sa «hjem, kjære hjem.» Dette gjorde hun, og siden da har de levd sammen som sjøstjerner og de gjør det sikkert enda. Familien til Tom savner han fortsatt, og moralen i denne historien er at man er ikke alltid bedre enn andre selv om man tror det. Eller noe sånt.

 

 

 

 

 

Alt er selvfølgelig under min kopirett, og siden du nå ser dette tegnet : © Tiril Auby, så skjønner du det litt bedre. Ved mindre du skal lese den for barna dine da, da kan du få lov til å skrive av. For hånd.

Du ække i undreland mer, Alice.


Gjett hva jeg så i går! Gjett gjett gjett!

















Shutter Island sier du? Nei nei NEI! Jeg så jo "Alice in Wonderland" av Tim Burton. Filmen altså, ikke boka. Siden Julia og Frida hadde bursdag så tok jeg med meg dem og kjæresten til Julia, Håkon, på kino. Vi så den i 3D, og alle andre som ikke unner seg den opplevelsen kan zoome seg tilbake til 90'tallet med en gang. 3D film er det morsomste jeg vet. Eller nei, det morsomste jeg vet var når ei venninne av meg sa, and I quote "Skulle ønske hele verden var i 3D, jeg." Mwihihi.

Ellers i går var jeg på skolen, jeg har fått kjolen min med ryggradmønster bak (på ryggen, Do'H) og jeg bakte suksessterte til mine søte små. Jeg dekorerte den med regnbuedråper, og det ble ikke så værst om jeg får si det selv. Bestefar var der, noe som gjorde meg kjempe glad! Vi er nemlig ste-barnebarn, så det er jo ikke obligatorisk å komme. Han var også lei av å aggresivt diskutere politikk ved middagsbordet, og har heller bare blitt en søt gammel søting. Det er fint. Nå må jeg bare tenke litt her. . . Hva annet har jeg gjort? Jaja, dere får noen bilder så lenge.



























Så, bursdagen fra en svart/hvit verden. Like spennede.












Til Julia :




Til Frida:





Der hadde du litt å se på der!



Nei, nå må jeg ta på meg pysjen, er jo kvelden her!













Til Julia og Frida.

Gratulerer med deres første dag som 18 år! Gleder meg til å hente dere på byen når dere finner ut at øl er godt alikevel. Ikke drikk sprit, det blir aldri fint.








Jeg er stolt av dere, jeg elsker dere og jeg synes dere er blitt fine fine mennesker. Fortsett med det!




. . . og over til noe HELT annet.

  • Jeg skal være delegat fra den det maritime instituttet vårt på stiftelsesmøte i april, så det blir folk i dress, gallamiddag og greier, det er jo storstas!
  • Jeg er nå med i Horten studentråd, så om det er noe på kommunens agenda som er til interesse for oss studenter så er vi med på den demokratiske prosessen for å få det gjennomført!
  • Bildene av søstrene mine og meg skal kanskje brukes til en kampanje for fame fotografene.De ringte i alle fall for å spørre.
  • Siden jeg alltid skulle ønske at jeg var en havfrueprinsesse så skal Vilde ta bilde av at jeg er akkurat det til prosjektet sitt :D












Kuriositet.

Er det bare jeg som sletter venner som har overdådige lykkelige statuser på facebook,  når jeg synes at min egen dag er kjip?






.

Singel.

Gratulerer med kvinnedagen jenter!

Håper dere har kost dere alle sammen, før vi tar fatt på de neste 364 mannedagene. Når jeg blir diktator så skal alle dager være kvinnedager, bortsett fra èn mannedag. Den skal forresten være 29 februar, slik at vi stort sett har 365 kvinnedager. Nemlig.






Had and sappy.









































Kort oppdatert.

For en helg! Vunnet til sammen 75 kr i lotto, vært på skitur i sola, funnet en savnet venn på butikken, ei dame klina med kjæresten min på byen, en idiot har bedt om unnskyldning for 3 år med idioti og jeg har fått en mail fra min absolutte yndlingsforfatter. Dette har gjort meg SLITEN! Jeg har også hatt ørten lykketopper, noe som jo gjør sitt. Ikke bare det, men jeg kjenner PMS'en komme snikende, og med snikende mener jeg at jeg har grått krokodilletårer det siste døgnet.  For de som lurer på forholdstatusen, så er den grei men ikke stabil, og for de som lurer på om "Where the wildt things are" er fin, så ja. Om den er trist? JA!















Nå blir det fint med en ny uke dere :D




Så blå mandag at den nesten er lilla.

Yeah, you heard me. Takk gud for slike stemødre som tar slike som meg inn i varmen etter en 9 timers dag på skolen, lager middag, og tilbyr blåmandag-kurer i form av en sofaplass og Farmen premiere! Jeg spurte først far om han kunne redde meg, og når han ikke har tid (ofte) så er jeg himmla glad han en gang giftet seg med noen som tar meg inn med et smil om munnen når jeg nesten hyler i telefonen "Jeg er suuuuuulten!". Hadde jeg gått i butikken etter skolen i dag så hadde jeg kommet ut med marshmallows, et par bananer, en god brus, og kanskje en skikkelig dyr biff. Når jeg hadde kommet hjem så hadde jeg funnet ut at jeg hadde glemt tilbehør, tatt en banan, spist biffen rå og sutta på en marshmallow. Samme rutine hadde jo også blitt gjentatt når det var tid for kvelds. Jeg har fått lest på skolearbe, lært litt fysikk og ellers vært litt tung i hodet, men ikke den værste mandagen jeg har hatt, på langt nær! Jeg fikk en formidabel middag i form av pasta med varm nyplukket kylling, parika, pinjekjerner, sopp og deilige sauser. Happiness, just like that!


Nå skal jeg legge meg, og kanskje kose litt med den nye pulsklokka mi. Den er så fin.













Edit:
Glemte helt å si at denne stemoren er ikke samme dame som pappa er sammen med altså, det er moren til  min søster nummer en på farsiden. Hun på 14 år og som ikke kommer ut av rommet sitt ved mindre hun absolutt , for disse tenåringsgenene går tydligvis i arv. Hun var veldig søt ved middagsbordet når vi hadde denne samtalen:

Tiril: Hvorfor skal du bare gjemme deg der inne?
Søster: Fordi dere er så irriterende og jeg blir så sint.
Tiril: Men herlighet, du kommer jo til å være sint de neste 3 årene!
Søster: Ja, men det er ikke SÅ lenge da.

Naaaaaw.




hits