februar 2011

Whoop.

Det er så mye å ta av i dag. Jessica Alba synes hun har fått mindre pene bryster, Gadaffi/Khadaffi er fortsatt litt usikker på om det er revolusjon i landet hans, og det har vært politirazzia mot sykehjem. Jeg for min del er mer opptatt av VM gullet vi fikk i dag, og det er ikke fordi jeg er sportsfan, neida. Det er fordi det ble 1% mer trumfpoeng på all øl og dopapir jeg kjøpte i dag. Nå er vi oppe i 4% ekstra dere, jeg kommer til å bli rik. RIK! Det må jeg tydeligvis ha tenkt før også, for i går pantet jeg flasker for 73 kr, og jeg fant ikke en eneste brusflaske i den samlinga for å si det sånn. Nå har jeg hamstret sjokoladekjeks, riskjeks og flatbrød, for jeg var litt sulten når jeg var i butikken. Som dere skjønner gjør sult meg hjernedød. Må ha vært rimelig sulten i natt også, for før jeg visste ordet av det satt jeg fast i internetten (igjen) og så på Oscar utdelinga. Det beste med hele var Kirk Douglas, som så ut som om han var 150 år, men artigere enn resten av djevelskapet til sammen. Kan se det her; >klikkklikk<, men kvaliteten er så som så. Ikke så engang, faktisk. Den er skikkelig dårlig, men mannen er herlig.

I morgen er det skole, tannlege og pistoltrening, men det er egentlig bare herlig. Betaler gjerne 1000 kr for å se tannlegen min jeg, og det er med klær på. Burde kanskje ikke dra den der noe lenger, når jeg husker at mamma leser dette her. Hei mamma. (Hun har han andre tannlegen, han er ikke så fin.)

Nå får jeg vel prøve å lage noe magisk av flatbrødene mine, før det er kvelden. Jada, så neida. -

 



(Uten ring i nesa, imagine that!)

Stengt.

Det var en helt vanlig søndag (Les;  at man våkner opp i en køyeseng som ikke er din egen, i en leilighet som ikke er din egen), og jeg hadde nettopp hentet Julia (som våknet i en kommune som ikke var hennes egen,  i et hus som ikke var hennes eget), når jeg kjører i det fine vanlige søndagstempoet mitt (les; mer eller mindre lovlig), og bilen foran meg bare helt plutselig bestemte seg for å bremse. Vi er på en sidevei på vei til meg, og skrapebrøyting er alt annet enn priorietert. Jeg står på bremsen til ankelen blir blå, og bilen stopper akkurat (hold pekefinger og tommer fra hverandre) så langt ifra. Jeg puster lettet ut, og glemmer litt at jeg må vri rattet 160 grader til høyre for å få tutet på det irriterende vesenet foran meg, da han setter bilen i revers og begynner å rygge. RYGGE! Kona (passasjer selvfølgelig) snur seg om og rekker akkurat å si i fra til dum mann før det smeller. Eller dytter da, jeg mener. Bilen min. Ikke en vinner. Det viser seg at bilen foran ikke helt visste om de skulle svinge inn veien til høyre eller ikke, men i det den endelig stellte seg pent på siden av veien fikk jeg endelig snudd rattet og gi litt lyd til frustrasjonen min. Ikke at jeg ikke har gjort noe lignende før selv, men jeg tilgir megselv for det meste. Alt egentlig.

Bortsett fra det har jeg spist middag hos mor, fått nye sko og hoppet litt opp og ned. Til og med sett på ski VM. Må være oppdatert om jeg finner meg en fyr som liker sport vettu. Hvertfall ha et innøvd 'sport-er-ok' uttrykk mens jeg ser på. Kanskje skaffe meg et sånt flagg til å vinke med også. Får se.

Tord og Eivind har vært på Hafjell i helgen, så som den greie kusina jeg er (mot mat og bensinpenger) hentet jeg han på togstasjonen. Like greit siden jeg savnet han litt her om dagen. Skulle nesten ikke tro det, men det er sant. Eller, jeg lurte på hvor han var da i alle fall:





 

Nå er det snart ny uke, og vil bare informere alle om at den kommer med de samme mulighetene dere hadde forrige uke. Halve feeden min på facebook hver eneste mandag handler om akkurat dette emnet, så jeg får vel nesten også informere om at det er mandag 52 ganger i året, sånn ca. Det samme gjelder helg. Det burde ikke komme som noen overraskelse _hver_eneste_gang_ , for de samme menneskene. Just sayin'.

Observasjon

"Oi! Den var fin!" sa jeg. "Har du hatt den lenge?"
"Nei," sa hun. "Vi har vel vært sammen i et halvt år snart..."

 

Så neida. Kan kanskje se hvorfor venninnene mine ikke tar forholdspratene sine med meg.

 

 

Singel? Litt.




Sosial stimuli.

Jula og jeg kan dette med photobooth:

 

Gif Created on Make A Gif

 

 

Nettopp hentet henne hos kveldens fangst. Jeg pleier å dra før frokost, men Julia . . .
Julia blir til middag hun.

 

Ble forresten intervjuet av studentavisa i dag. Prøvde å få frem at jeg var en skitten liten pike, men det kom ikke helt frem. Neida. Var ikke jeg som sa liten pike for å si det sånn, nok traumer etter å ha blitt kalt det av slitne menn over 50. Ja, og en autistisk sosiopat på 35, men de kan ikke noe for det.

Anyways, det jeg egentlig skulle si var: Velkommen nye lesere, jeg tar intet ansvar om dere trenger terapitimer etter å ha rota dere inn her. Smil!

Operasjon By:Larm

Et bedre eventyr enn by:larm har jeg ikke vært med på siden forrige festival. Det har vært fantastisk, og musikken har vært awesome. På torsdag labbet jeg meg frem til Royal Christiania Hotell, hvor festival administrasjonen var stasjonert. Å være frivillig for Hilde har jeg vært flere ganger før, og et søtere vesen skal du lete lenge etter. For meg selv gikk det i matshopping, avisutdeling rundt om i byen (med en sånn derre fin fyr som gjorde meg sånn fnisete), samtidig som jeg ble mer og mer kjent rundt om. På torsdag var også dagen jeg møtte disse finingene :

 

The Shilo



Et fint band som stakars møtte lille stedsansville meg (typ lobotomert brevdue), som viste dem rundt om i Oslo på måfa. Vi ble litt kjent, i alle fall nok til at jeg kunne le høyt av turnébussen dems, som var dette:

 



Den punkterte. . . . .

 

 

Anyways, jeg hadde pakket etter været, så ikke klønete ut i det hele tatt:



 

Etter jobbinga møtte jeg Ørjan, og siden vi hadde 1 års jubileum siden den første (og eneste) gangen vi møttes tok han med meg ut på afrikansk restaurant. Hadde jeg visst hvor det var hadde jeg gått dit igjen, man må nemlig spise med henda! :

 



 

Jeg fikk nøklene til leiligheten av han, og han fikk nøkkelknippe av meg. Good deal? Jeg ble tatt godt i mot av både Ørjan og samboer Jørgen, som begge er ifra langt nord. Det er ikke jeg, men å be de gjenta alt de sa ga jeg opp til slutt. Vel, de hadde fått med seg det viktigste om meg, og det var at jeg spiser sjokolade. Masse sjokolade. De hadde satt frem denne på bordet når jeg våknet på fredag (sikkert før også, men hvem vet), og siden ingen var hjemme var det jo ingen å spørre, men en og en bit forsvant i alle fall :

 




Når samboer nummer 3 kom hjem når jeg hadde dratt hadde han sagt at jeg hadde vært flink som hadde spist sjokolade, så de var nok bare glad jeg ikke var ei sånn anorektisk skænk. På torsdag fikk jeg jammen meg en date fra Tønsberg også, så en glad-kveld var det så absolutt. Vi så Anana, Forza og Monteé i alle fall, før jeg og Hilde og Ellen fant veien til Bjølsen.

 

På fredag var det på'n igjen, og da var det sushi til frokost og en aften på Nordic Music Prize på tapeten. Jónsi vant velfortjent, og jeg fikk stalka krompen. Det var masse musikkprodusenter og managere fra hele norden var der, noe jeg synes var staselig. Vell, synes faktisk det var enda mer staselig at de solgte øl i kirken.

Senere var det Susanne Sundfør, The Concretes, Kvelertak og flere flere, før det var nach på hotellet med de fleste fra Slottsfjellsfestivalen/Total, så hjemmekoselig var det. På lørdags morgen var det bare å snike til oss litt frokost, før det var å sove litt:

 



Årets konsert; Ulver!

 

På lørdag var det hurtigtreff med Sofi, før det kom en forespørsel om å stille som frivillig i et par timer. "Ikke jeg", tenkte jeg. No way. Så sa mannen at det var i Kongesuitten. "Ikke jeg", tenkte jeg fortsatt. Så sa mannen at det var gratis øl. "Kanskje meg?" tenkte jeg. Så sa mannen at Mhoo skulle spille der. "MEG MEG MEG MEG MEG!" sa jeg høyt. Hver morgen setter jeg på kaffen og Mhoo på myspace for å klare å våkne, det var derfor ikke så mye å lure på. Ettersom jeg våknet på et gulv og ikke hadde myspace denne dagen kunne det ikke vært på et bedre tidspunkt. Så etter å ha satt ut et par esker øl var det sannelig konsert for de fleste festivalene jeg har hørt om, så det var absolutt stas. Enda mer stas var det med de fine coverversjonene Oda kunne på den fine gitaren sin, og pianospillinga til Håvard og Miriam. Finfinger er de.

 





Jeg hadde egentlig med meg speilrefleksen til Oslo, men jeg har sett at jeg ikke har tatt ansvar for egne handlinger før, så da ble det mobilkvalitet. Resten av lørdagen gikk til Turns, Lars Wiik, og artige sammentreff.

 






 

På søndag var det på tide å ta farvell, så det ble sushidate. Som takk for overnattingen hadde jeg tatt med både en hjerteformet stressball og to gullmynter med sjokolade, i tillegg til nøkkelknippet. Åjadda, genesrøs til tusen! Ørjan ser jeg igjen allerede i mars, og det er jo ikke så altfor lenge til.

Litt over middels fønni var det at på bussen til byen var det en sjåfør med humor, som hadde sympati for den intime plassituasjonen vi hadde. Dette løste han ved å annonsere at det ble billettkontroll og de som ville spare penger kunne gå av på neste stopp. Å herrejemini så god plass det ble! Bussjåføren lo rått og sa at man får ikke mer moro enn det man lager selv. Akkurat da husket jeg tilfeldigvis å stemple billetten min også . . . .

Frem og tilbake er like langt.

..men erfaringene er fler og bildene er bedre.

 































Informasjon.

Er tilbake på søndag. Om jeg overlever trikkeoverganger.

 

 

. . . . og sånn ser jeg ut når vi blir forelest kinesisk etikette og kulturforståelse:




 

Så, jadda. Er liksom ikke så mye å skrive om før jeg kommer hjem. Bortsett fra hvordan jeg så ut i navigasjon. Det var mer sånn:

 




Neida. Dette er bare teit. Hadet.

Overskrift.

Nå begynner jeg å få reisefeber, og jeg er straks i vei med å lage et "Jeg reiser alene" skilt til å ha rundt halsen. Jeg har jo ikke stedsans i mitt eget hjem engang, så dette blir gøy. Ørjan sa at de skulle hjelpe meg til å finne frem i Oslo. Så søte og naive, tenker jeg da, men jeg skal selvfølgelig legge godvilja til. At jeg også skal innom så mange steder for å få med meg konsertene blir hvertfall spennende. Tror jeg skal lage et "Hvis funnet, ring xxxxxxxx, eller returner til Bjølsen." skilt også. Ja. Kollektivet har også sagt at jeg kanskje får vaffler når jeg er der, og hva er bedre enn når gutter lager vaffler? Nei, nemlig.

I går var det en herlig dag med Julia og makroner, skole, trening og skyting og sosial stimuli, og i dag blir det vel noe av det samme. Har en lag og fin skoledag foran meg, men entusiasmen er på topp! Har fått hung-up på James Blake med Limit your love, så nå skal jeg danse litt til den før jeg farter ut i den store vide verden. Ville bare si hei. Hei.

 




 

 

Og ikke minst, så koselig at så mange titter innom for å lese om at jeg gjør ingenting, gjør meg litt glad det også.

Smerte

Helgen var nydelig, pent blandet av fine mennesker og artige hendelser. Har dere møtt vår ukjente søster, Frida? Tvillingen til Julia. I kid you not.

 









 

Jeg var blakk, så Endre lagde fine drinker, bland annet favoritten gin og tonic. Dette er noe av det siste jeg husker:

 





 

 

. . . .og noe av det første jeg gjorde dagen derpå var å sende et sos til Julia på Twitter:

"Herregud, hvor er du. Herregud, hvor er jeg? Jeg mener det, send en sms om du vet, ser bare en seng.". Jeg tror jeg tulla, for jeg var hos Endre og Tord, og dette var da det jeg våknet til :

 



Tord assa, han veit hvordan man lager "Faenfaen, hva gjorde jeg i går? Uansett, jeg angrer!" -ansikt.

 

Det var Depeche Mode kveld på utestedet vårt, og det var mange mange mennesker og litt for mange føtter å gå over, så jeg datt. Sånn skjer, og det er på tide at angsten begynner å sette seg i veggene der. Er det for god stemning drar jeg dit for ofte, og det går jo ikke. Nei. Det gjør det jo ikke. Men over til noe annet. Noen som vil se hva jeg fikk av mamma til valentines?

 



Skal bruke den som lommebok og skremme vekk potensielle menn i Oslo. Den hadde et innhold av godterihjerter, men de har jeg spist opp, én bit av gangen.

Bruksanvisning.

Jeg skal som kjent sove borte neste uke, hos noen som ikke kjenner meg så godt. Jeg synes da det bare er rett og rimelig å sende en bruksanvisning på forhånd:

 

Tiril er ganske selvstendig og veldig distré. Dette er en veldig spennende kombinasjon, men for sikkerhets skyld er det best å gi henne en lapp med adresse, minst 3 telefonnummere og buss/trikk nummer, helst laminert. Det siste er ikke så farlig. Hun er ikke morgengretten og sover veldig tungt, men snorking kan tydeligvis skje, selv om hun er ganske sikker på at det bare er jug. Hun er ikke kravstor, ved mindre hun er ganske langt nedi flaska. Da er det bare å stelle i stand en avledningsmanøver i form av sjokolade eller musikk. Noen ganger holder det med en litt morsom lyd.

 

Hennes tlfnummer er xxxxxxxx, det kan være greit å ha.

 

Dette blir bra!

 

 










For gjengangerene.

Sånn så jeg ut i dag.

 



 

 

Men det er bare jug, for jeg har hatt så tørre linser at jeg for det meste har sett sånn ut:

 




Og da så dere stua mi også. Halve i alle fall, resten er så som så. Hodet mitt dekker senga Julia pleier å okkupere. Flaks jeg har min egen. Oh, sjokolade! Hadet!

Posten, de vil så gjerne levere.

Også står jeg der da, på Post i butikk. Jeg for min del skal hente en pakke, min gamle kollega Mariam skal poste et brev. Det er en del av historien her at Mariam er fra Iran, det samme er mannen hennes. Det er egentlig mest vesentlig for den siste delen av historien, men alikevel. Vi står å prater om bosituasjonen deres, som for tiden er i en leilighet ved siden av husest til mor og far. Jeg spøker med at det er veldig iransk å bo så tett, og har en staselig samtale om emnet, før det blir deres tur. Der skal de poste en stor ferdigadressert konvolutt, med en annen inni. Mariam forteller sære damen i posten at hun treger frimerker til den andre konvolutten, siden den skal sendes i retur. "Eeeeeeeehm, jaaaaa, det kan jeg ikke gjøre når den skal sendes til utlandet." sier damen. "Nei nei, det skjønner jeg." sier Mariam. "Jaaaaa, for da må man bruke frimerkene derifra . . . ." sier postdamen.  Det er sånn cirka nå jeg blir litt trekt og sier så pent jeg får til ; "Men når det store brevet skal til Oslo og det andre skal tilbake igjen hit til Tønsberg da?"

∫ Herrefaen altså, noen ganger lyser det fordommer. Er så trist at de ikke klarer å gjøre som resten av oss, holde det inne til man kan få det ut på Twitter. Eneste stedet jeg ikke kommuniserer med noen over 35. Aldersgrensen høyner jo eldre jeg blir. Og ikke legg meg til, det er bare kleint. ∫

Men på en annen side, foreldrene til Mariam er noen nydelige vesner, og moren til Mariam hadde nå kvittet seg med hijaben og slanket seg til bedre helse (pen er hun uansett), og da måtte jeg jo spørre om hvorfor. Hijab er jo en gangske stor greie blandt muslimer, det har vel de fleste fått med seg nå. Det viste seg at faren til Mariam hadde satt ned foten og ment at nok var nok, og at hun bare fikk skylde på han om hun noen gang kom til å få kjeft av gud. Ja, for det kan gå den veien også nemlig. Etter det har jeg egentlig gått å småflira.

Ambivalent dag

 

Fine ting:

  • Fått den fineste prosjektgruppa. Plukket den ut helt selv, 3 flotte smartinger. Kommer til å stå med glans! 
    (= Motivasjon til å gjøre så godt jeg kan, smarte meg litt opp liksom.)
  • Spontan Skype-date med Howie, som kommer hjem 1 april, og det er ingenting å spøke med!
    (= Mindre savn og godt selskap til onsdagsøllen.)
  • Onsdagsøl. 
    (= Ingen forklaring nødvendig)
  • Ingen la merke til at jeg tok ut septumet i dag!
    (= Integrert personlighet)
  • En godt arrangert karrieredag og fine mennesker på gruppa!
    (= Fornøyde bedrifter)

Ikke så fine ting:

  • Joggebuksesliten etter en fin karrieredag.
    (= Ingen trening, ironsik nok siden joggebuksa er på)
  • Powernapmareritt om å spise/svelge glasskår! (WTF?)
    (= Lettere angst for glass)
  • Glemte å kjøpe kveldsmat.
    (Sjokolade, igjen. Okay, faktisk ikke så ille når jeg tenker meg om.)

 

 

Tror jeg bare skal finne meg et tre, jeg.

 




Bitch please, I'm a unicorn.

Når fremmede mannen allerede hadde sagt at jeg kunne sove på sofaen hans om jeg skulle jobbe på by:Larm, ja da meldte jeg meg som frivillig. Nå har jeg hørt på diverse band som skal spille der på Myspace til jeg nesten har brukt opp internettet, så det blir fint å se noen av de live også. Da kan jeg jo ikke bruke de opp! Av alle så er det Hilde, min awesome fine Hilde, som er ansvarlig for de frivillige i år. Vips så ble det plutselig ekstra kose bonus. Ikke som i latere jobbing, men som i "Herregudduersåpenjegmåhaenklem!" Kunne nesten vært låtskriver selv. Neida. Joda. Neida.

Apropo sove hos fremmede menn (for alle som skulle lure, han har conversesko. Ingenting sier trygghet bedre enn dèt. Han har allerede adressen min for han sender stadig vekk postkort også. Jeg mener, hvor farlig kan det være?) Så ja, uansett, en liten artig historie dere;

De fleste har vel fått med seg nå at fetter Tord har fått klamydia et par ganger, på facebook. Alle vennene våre på facebook vet at han ikke har fått eller har hatt klamydia, han får seg jo ikke no'. På en annen side er det veldig moro, og det krever jo en viss form for hevn. Etter en fest hjemme hos meg hadde jeg latt data?n min stå åpen, og dagen etter hadde jeg visst fått gonoré. La meg undertrykke, på facebook. Alle synes dette var kjempe gøy og kommentarene var mange. "To obvious facerape" var en av de, men når man er voksen og ikke helt vet sitt eget beste, eller facebook, kan dette fort eskalere.  Ikke det at jeg ikke hadde informert alle mine 459 venner på face om jeg hadde fått en kjønnsykdom, bare sånn i tilfelle noen der ute ville hatt den samme, men ja . . .nei. Så har det seg slik da, at de fleste som kommenterer på statusen min (og tror de er undomsfestlige), er over 45 gamle år. Det viser seg at det også er andre over 45 som leser hva jeg skriver (og andre, ikke minst hva andre skriver) som også ikke helt følger med i tiden. Slik som fetteren min. Tydeligvis en reser i copy/paste slæsj printscreen da, for jeg fikk vite her om dagen at de fleste på morsiden av familien nå var rimelig sikre på at jeg hadde gonoré. Det er nå jeg nesten kan høre at du ler, det gjorde derimot ikke jeg.  Det er riktig nok noen måneder siden, og statusen kom i oktober, så det er jo bare å tenke seg de telefonene mamma måtte ta. Kan du se for deg det å i det hele tatt prøve å forklare for sin egen søster på 70 år hva i det hele tatt det flotte fenomenet facebook er? På internettet? Nemlig. Så kjære fetter Roger. Konklusjonen er jo da altså, at om jeg noen gang i hele mitt liv skulle være så spenstig å pådra meg en kjønnsykdom som bevis på min løstøshet; JEG SENDER DEG EN SMS!

Når jeg fortalte dette til Hans Petter lo han hardt, for det var han som hadde gjort det. Jeg ser for meg at han får aids i nærmeste fremtid.

 

Neida. Joda.

 

Gif Created on Make A Gif

Updte.

Ikke bare har jeg vært lykkelig denne helgen, at jeg glemmer hvor jeg parkerer kan også komme av at jeg nevrotiserer litt, for ikke bare har Julia kommet inn på folkehøgskolen i NORD-TRØNDELAG! (Seriøst Julia. Seriøst.) Vilde drar til Australia nå, og vi har hatt de fineste kaffesladderene og de flotteste øllsmilende samtaler i det siste, og med Skype kommer man bare langt. Av disse grunnene har jeg stort sett levd på kaffe og kjærlghet på pinne, men man kommer langt med det også. Man bare skjelver litt på veien! Denne uken er det gjenoppbygging som gjelder, med søtinger som;

 

 

Ellen:

 

Lykkefølelse:



 

Julia:

 



 

Maritime bedriftspresentasjoner og gratis mat:

 

(Sett inn fantasibilde her)

 

Klatring:



 

Jeg skal også finne et eller annet søtt kort og noe sjokolade som jeg kan gi meg selv på valenfallentinesdagen, som en overraskelse liksom. Jeg blir alltid så glad for slikt, så kanskje jeg skal slå til med et par roser også. (Ja, det er greit når det er fra meg).  Akkurat nå pyntet jeg den fine genseren min med rosa yoghurt også, så da vet jeg hva jeg skal ha på meg også. Flaks kaller man det. Gleder meg litt, faktisk!

Hipstamatic

Dette er den uka/ helgen jeg kar kosa meg så mye at jeg på et tidspunkt våknet så blid og fornøyd at jeg hadde glemt i ren ekstase hvor jeg hadde parkert bilen. Det har vært fine mennesker, Kråkesølvkonsert, lang kosedag med Sophie, Total og et stk billett til Motorpsycho er for lengst bestilt. Introdusert for ny musikk har jeg også, og det er jo noe av det beste jeg vet. Det har vært god mat og sene kvelder/tidlige morninger, Billie Holiday og jeg har tapt et veddemål. Mange mange ganger faktisk. Sånn har verden sett ut, sånn ca. Prøv å finn hipsteren!

 


















Jeg har også fått oppleve at Odd Magnus faktisk snakker som Tina i Tina og Bettina sin videoblogg. Det er litt skummelt. Fin fyr.

Noen ganger, bare.

Har prøvd å lese meg opp på motorteknikk i kveld, men det endte med at jeg så på "An idiot abroad" i steden, etter tips fra en kjekk fyr. Alle vet at kjekke fyrer, ja de vet best. Et av nyttårsforsettene mine var å bli mer naiv, så vi går for dét. Måtte bryte det av med Radioresepsjonen på tv, men da kunne jeg jo se på det og lage sjokoladegodteri samtidig. Som vanlig ble jeg både mett og kvalm etter én, så jeg spiste 4 til og har nå 25 i fryseren. Kjekt om jeg ikke skulle gidde å lage middag en dag. Ettersom jeg vaska lua mi i går, og at jeg ikke bare har en vaskemaskin som spiser sokker, den lager også nemlig hull i ting (fikk den av eksen, jeg tror de kaller det karma), så sitter jeg her og syr. Jeg er så hardcore at jeg syr med fiskesnøre, det tåler jo alt!

 



Ja, se og se, det er jo føkkings usynlig, og sånn som jeg syr så er jo det greit. Men hey, jeg kan sy! Ser du mamma, når du har sydd ting for meg er det ikke fordi jeg ikke kan, men det er en datters oppgave å få sine foreldre til å fortsatt føle seg nyttige, selv når vi har blitt store fugler som har flyttet ut av redet. Og til dere andre, nå har dere fått bilde av en usminket Tiril også,  som jo er sånn jeg trives best. Skulle gjerne satt inn et smilefjes her, men er vel ikke så vanskelig for dere å bare sette inn det gliset som er rett over her. Nå skal jeg sitte foran datan til Håvard logger seg på, for vi har avtalt en skypedate nemlig. Den første uka i februar. Jeg kommer til å sitte her en stund. Hvem er det som drar til Argentina, får seg kjæreste og blir der, liksom.

Jeg, om jeg hadde hatt pengene. Ikke kjæreste delen, men har hørt at øllet er godt der, og det er bra nok for meg. Ja, det var nok rambling, jeg har et sengetøy som skal repareres her også, men det har jeg matchende tråd til. Oh yeah.

 

PS; Jeg vil bare at folk skal tro at jeg er husmor. Jeg tar aldri oppvaska ved mindre jeg må, og jeg støvsuger bare fordi jeg ønsker meg en hund. Er litt det samme, har den i bånd og den spiser alt den kommer over, til og med sokkene mine (den også).

hits