Waterfront.

Jeg har ikke vrt her p en stund, for jeg har rett og slett ikke hatt noe spesielt dele. Jeg har hatt en lykkelig sommer, en fantastisk festival og vrt ganske s sorgenfri. I alle fall om jeg skal sammenligne det med dagen i dag. Dagen i dag har familien min delt med hele verden, bde lokalaviser, BBC og Sun news Canada. Dagen jeg sendte fra meg lillesstra mi p AUF camp p Utya hadde vi nettopp vrt beskt vr kreftsyke onkel p sykehuset, og ellers delt hver eneste dag sammen. Da er det ikke rart at jeg tenkte at litt glamongo sosialisering med venner fra hele Norge var akkurat det Frida trengte. Endelig skulle hun dra alene p camp, uten tvillingen sin, og bare der vist stort mot. Det er snakk om jenta som ellers lser soveromsdra si nr hun er hjemme alene. I et kjedsomt yeblikk tittet jeg innom Twitter for lese en og annen drlig vits, og jammen var det det jeg trodde det var nr jeg leste om at det hadde vrt en eksplosjon i Oslo. Etter ha tatt det innover meg en stund tenkte jeg som s at jeg var glad Frida var p Utya, og at jeg kunne ikke engang forestille meg hvordan jeg hadde reagert om det hadde vrt mlet. Flaks at jeg ikke prvde, for det hadde ikke engang forbredt meg litt engang p den neste telefonsamtalen fra mamma.

Lillegull hadde ringt mamma midt i flukten for si at det var en som skyt villt rundt seg p ya, at hun hadde vondt i beinet men visste ikke hvorfor, og at hun var livredd. Hun fikk beskjed om gjemme seg og ligge lavt, og det var det siste vi hrte p flere timer. Telefonen var lagt igjen. Det var rett hjem for gi mamma klemmer, grine vekk alt av maskara og holde Julia med selskap. Alt av informasjon fikk vi p Twitter, og det tok det som fltes som en evighet fr det kom et ord om det i media. Mamma hadde ringt politiet, det samme hadde flere bekymrede foreldre. Litt etter litt kom informasjonen, og Frida som alltid stoler p autoriteter er jeg redd aldri kommer til gjre det igjen. Det var en mann i politiuniform som sa at det var en rutineskjekk, fr han begynte skyte. Frida selv trodde det var lskrutt, helt til alvoret gikk opp for alle. Hun og bestekameraten la p svm, mens gjerningsmannen skyt etter dem og kulene traff vannet ved siden av. Det tok flere timer fr vi fikk kontakt, noe som absolutt var de lengste timene i livet mitt. Mor og stefar hadde allerede hivd seg i bilen og var p vei til Oslo, og etter et par timer kom endelig beskjed om livstegn. Hun var skutt i benet, men ellers hel. Fysisk i alle fall. I det hun ikke hadde mer krefter gi kom det en jolle som plukket hun og kameraten opp, blandt andre. Det er snakk om englevakt. ha ei som er s kjr midt oppi det er noe av det vrste jeg har opplevd, og lykkeflelsen var matchende. Den er det ikke alle som fr. Hun kom seg i trygghet p en grd, mens politiet tok hnd om gjerningsmannen. Den klemmen jeg fikk, etter et halvt dgns venting er den beste jeg noen gang har ftt, og kommer alltid til sitte i hjerterota.

Jeg er s heldig at jeg har forsttt at si "Jeg elsker deg" er ikke noe man sier til kjrester bare, for de kommer og gr. Det er noe jeg sier til sstrene mine enten de er 19 eller 5 r, og jammen sier de det med flelse tilbake ogs. For oss er det noe som sies i yeblikk hvor kjrligheten bare fles overveldende, eller nr vi gr hver til vrt etter en caftur, og det satte jeg utrolig stor pris p i dag, der vi ventet p hre fra lillegull.

At det som fltes som hele Norge valset etter media i det de spekulerte i om det var gjort av muslimer er ogs noe jeg reagerte p midt oppi det hele. Det var utrolig provoserende se s mye fremmedhat, og at s f tenkte langt nok til ikke trekke alle over en kam - har du et hr av tusen du synes ikke er helt riktig som du vil ha det, s bruker du pinsett, du tar ikke hvler over alle. Det er det samme prinsippet med mennesker. At det var en hvit, ung mann som gjorde ugjerningene i dag hper jeg til tross for omstendighetene, at mange lrer av. Det er det samme med de fleste ugjerninger som blir gjort i Norge, majoriteten av gjerningsmenn er nordmenn. Det jeg prver si er; tenk for deg selv! Det som skjedde i dag med bombinger og ugjerninger, det er det de fleste utlendinger her til lands flykter fra.

Nok moralisering.Frida har vrt p den lengste svmmeturen i sitt liv, og jammen er hun ei lita helt i seg selv. Om alt gr som det skal blir hun tffere og ikke reddere av hele hendelsen, for hun har tross alt opplevd noe av det vrste vi ikkevil forestille oss. N er det bare sende alle godvibbene man har til de andre prrende som har blitt utsatt for dette helvetet, for tenne de lysa har ikke hjulpet s mange enda. Send en sms eller ring til hverandre, jeg vet at det har ftt meg gjennom dagen. Dagen i dag har virkelig ftt frem det beste i befolkningen, og jeg har trua p verden igjen. n mann kan ikke f ta fra meg det i alle fall.I morgen er en ny dag, og jeg takker englene som var p vakt i dag for at jeg fr klemme sstra mi igjen.Kanskje ikke til hun blir bl, men litt andpusten er vel greit.Jeg sender all min kondolanse, for det er alt for mange der ute som ikke fr samme mulighet. Ord blir sm, gi kjrlighet.

Takk.





6 kommentarer

Mia Milde

23.07.2011 kl.04:27

<3

Antidamen

23.07.2011 kl.10:48

Jeg griner. Igjen. Masse kjrlighet <3

Sara

23.07.2011 kl.13:58

trene mine triller for at ssteren din og du mtte oppleve dette, og jeg er ogs kjempeglad for at du kan klemme henne igjen <3

Linn L.

23.07.2011 kl.13:58

Glad p dine vegne!!

Eirin

23.07.2011 kl.19:52

buuhuhuuu. S glad for at det gikk bra med henne. Kos&klem!!

Hanne

24.07.2011 kl.15:31

Sterk lesing det her. Ord blir fattige. Jeg hper ikke din sster har mistet mange av sine nre. Det er helt uvirkelig hvor mange mennesker som er tatt fra oss.

Skriv en ny kommentar

hits